Ja, nå har jeg greid det igjen! Jeg har skada meg atter en gang. Fram med krykkene og ispose… Greide å tryne skikkelig på sykkel igår. På travbanen av alle steder! Sykla i en ganske stor fart, og plutselig vrengte hjulet seg til venstre og traff meg i låret med tuppen/utsiden av håndtaket, og jeg fløy av og skrubba knær og albuer. -men det vakke det jeg kjente mest! Jeg blei borte et par sekunder, og da jeg kom te meg selv igjen, så jeg denna digre kulen på venstre lår, fra styret. Jeg visste ikke hva det var og blei livredd, så jeg bare lå og bar meg med smertene og hylskreik. -var jo aleine på en stor plass.
Da jeg greide å få opp mobilen og ringte pappa, kom lillebor i sjokktilstand og lurte på hva som hadde skjedd. Stakkar, han var jo kjempe bleik! Pappa kom i stor fart med bilen og bar meg inn i den. Han visste heller ikke hva det var, og jeg fortsatte å bære meg.. Han righte sykehuset og kjørte før de fikk ut ambulansen. Trur han kjørte i vaffal 130-150 km/h, og det er det raskeste jeg noen gang har kommi te Askim fra Mysen! Da vi ankom sykehuset, hadde kulen vokst, og jeg bagynte å hyperventilere. Vakke så rart da! Legene viste akkurat hva de sku gjøre, så jeg var i gode hender. Men jeg husker ikke at de bar meg opp på båren og snakka te meg. Jeg trur jeg besvimte et par ganger.
Jeg ble straks kjørt til fredrikstad i ambulanse. Husker ikke stort av den turen heller. Jeg sov litt da. Hadde endelig klart å roe meg ned. Men ambulansen kjørte FORT assa! Heldigvis var jeg så godt fastspendt og lå stabilt. Vi ankom fredrikstad, og jeg fikk en sykeseng. De måtte ta blodprøver og røngten av låret mitt, som nå hadde gått litt ned i hevelse. Mamma og pappa kom etterhvert til sykehuset de å. -Jeg trengte litt backup kan man si! Jeg var der til ca halv 12-12 på kvelden, men da kunne jeg dra hjem. Jeg sku prøve å belaste foten så mye kroppen klarte. Det som hadde skjedd var det her: Musklene hadde fått seg en skikkelig lårhøne, og hadde da dannet et digert indre blåmerke i muskelvevet. Hadde det ikke vært for at jeg hadde så sterk beinbygning og så gode muskler i låret, hadde det gått verre med meg. Så nå sitter jeg med litt hevelse igjen.. Kan ikke jobbe no denne uka, men ska se det an. De sa at jeg kunne gå normalt om et par tre dager. Huff, får bare håpe det..
juni 2, 2008 kl. 2:50 pm
Æff.. Kjipt! Synd du ikke fikk gips. .-.-
Neida! Huffameg, ikke bra detta. Gå på krykker og greier.
I feel your pain! God bedring.
juni 2, 2008 kl. 2:54 pm
Pain, without love, pain, can’t get enough pain, I like it ruf, I’ll reather feel pain than nothing than all! xD neida!
juni 4, 2008 kl. 10:23 pm
Sitter her og har vondt i hele kroppen jeg nå, så godt fortalt var det der.. Auauauauaauuuuuuuu…
Tenk, sist gang jeg så deg, fikk jeg knuseklem av deg, og så hører jeg dette.. aaaaiiii… Stakkars liten!!
Bra det gikk så bra da..:) Noen ganger lønner det seg å være veltrent..:)
juni 8, 2008 kl. 2:08 pm
yeah! Takk og lov for at miriam dro meg med ut på joggetur ^^
juni 9, 2008 kl. 8:25 pm
Hehe, kanskje jeg skulle fått henne til å dra meg også ut på joggetur, slik at lårmusklene mine er forberedt om jeg skulle komme utfor en slik ulykke?
juni 10, 2008 kl. 9:48 am
Taha, ja, kanskje det ;D