I’m surounded by post – its!

Jeg sitter her på det rortete rommet mitt. Jeg lurer litt på hvordan det blir å være helt voksen. Er jo landt fra voksen selv! Har ikke peiling på dette med ansvar eller noen ting. Og barn? Jeg får nok ikke barn før jeg er minst 22, må jo være 100 % klar. Men jeg har likevel lyst til å prøve. Å være voksen, altså!

Så jeg bestemte meg for å tenke litt over sommeren min. Det blir masse jobb, vet jeg. Men jeg har ikke fått bekreftelse eller noe på hvor mange dager osv det er, så jeg er ganske usikker på hvordan sommeren min blir i år. I fjor hadde jeg ikke så mye jobb, og jeg sov til tidenes lengste morgener og drakk cola og spiste is dagen lang uten noen som helst bekymringer om fremtiden. Jeg var forelsket. Det er jeg enda, men det er sterkere nå. – Det vokser en følelse inni meg hver dag som minner meg på hvor glad jeg er i min kjære. Det er jo bra, ikke sant? Men hva skjer om ett år?

Denne posten kommer til å minne litt om en jeg postet for litt siden. Da jeg så for meg hele livshistorien min av at jeg kjente på magen til katten min Thea. Kattungene sparket, hardt, og ofte. Husker jeg smilte hver gang. Det gjør de enda. De springer rundt og leker og slår til hverandre for å få oppmerksomhet. De er så søte og uskyldige! Tilbake til meg og mitt scenario; mye kan skje på ett år.

Jeg syns 2008 gikk fort jeg! Nå er vi allerede nesten halvveis inni 2009. Og straks så er det 2010, og jeg er 18 og voksen (i samfunnets øyne). Hva skjer da? Dette med leiligheten. Jeg begynner å lure på om jeg klarer det. Om jeg er moden nok inni meg til å stå for meg selv. Eller, foreldrene mine er jo rett ovenfor, men likevel skal jeg betale husleie og klare meg selv. Jeg er sannelig glad jeg har mulighet til å spise middag der oppe sammen med dem hvis jeg trenger det en dag. Det gir meg trygghet. Da har jeg lyst til det igjen, og føler at jeg klarer dette, men jeg må se realitien i det hele. Økonomi.

Hva er dette med penger? Min definasjon; Papirlapper vi trenger for å leve og få mat av – det burde jeg vite, som jobber i postbanken. Alle har forskjellig syn på penger. Noen ELSKER penger, mens andre HATER dem. Jeg, blir glad når jeg får lønninga mi, men syns ikke jeg blir noe gladere av å holde i 200 – lapper, akkurat, men er jo godt å kunne kjøpe seg noe da. Når jeg ser realityserier som CSI og lignende, og ser hva folk er i stand til å gjøre for penger, blir jeg sint på pengene, og har lyst til å rive dem i stykker. Men jeg klarer ikke. Helt sant! Jeg skulle rive i stykker en 100 lapp en gang, men jeg klarte det ikke. Ikke guts nok.

Nå som det er nå, syns jeg at pengene jeg trenger, blir blåst videre. Nemlig: husleie. Vi får se hvordan det blir, så nå sitter jeg omringet av post – it lapper som planene mine står på. Og hva jeg vil og ikke vil. Hva jeg trenger og har som er helt unødvendig. Alt er surr, men jeg skal finne ut av det. Nå skal jeg til butikken for å nettopp, bruke penger…