Indre fred..

Her om dagen skrev jeg et innlegg om alle post – it lappene mine og planene, og voksenlivet. Vel, jeg måtte på butikken, så her er fortsettelsen:

NÅ, klarer jeg å holde ut uten å ha planlagt ALT jeg skal gjøre framover. Jeg må jo selvfølgelig ha den lille svarte boka mi, men jeg har faktisk kastet alle post – it lappene der jeg hadde prøvd å finne ut en løsning på et hvert “problem” som kunne dukke opp i sommer. Som for eksempel penger.

Jeg hadde 12 lapper som var veldig oppsatt og sånn skulle det være. Alt var bare rot! Det så ut som om jeg hadde tatt alt fra hodet mitt og klistret det på de stakkars lappene. Da jeg gikk og la meg i går natt, “fikk jeg opp øynene” og så hvor rar jeg egentlig var. Så kontrollfrik! Jeg vil jo ikke være sånn. Jeg vil jo faktisk klare å ha det litt moro midt oppi alt. Ikke leke en 30 – års gammel hønemor! (hjelp..) Nei, så jeg kastet hver og en gul lapp som lå klistret til skrivebordet mitt. Så tok jeg fram tusjen min og en ny gul lapp.

Nå skulle jeg ikke skrive masse planer som jeg hadde funnet på. Jeg skulle i alle fall ikke sette opp det samme rotet på nytt! Da satte jeg i gang. Jeg bestemte meg for å skrive: “SOMMER” på toppen. Videre stod det: “- jobbe og spare penger”, og “- slappe av!!!!“

Ja, og jeg skrev til og med under med mitt eget navn for at det skulle se litt profft ut. Neida, jeg gjorde det for å love meg selv at jeg ikke skulle ha en stress-sommer, men slappe av og ha FERIE. Selvfølgelig føler jeg meg litt “naken” og litt “mangelfull”, fordi jeg er vant til alle disse “hvilelappene” rundt meg, men jeg måtte bare innse det: – Kontrollfrik..

Enda alle har sagt det, har jeg ikke sett det selv. Jeg fikk en Aha-opplevelse da jeg så en film som kalles “Et døgn i New York” der Olsen-tvillingene spiller sammen. Den er faktisk veldig morsom. Jeg trengte å le litt, følte jeg. Det jeg blir så facinert av når det gjelder den filmen, eller den slags type filmer, er at mennesker er så utrolig forskjellige!

Noen er som meg, -usikker på hva man vil, men likevel kontrollfrik. Og andre er kanskje motsatt, -som lever livet og har det moro med sin lille “uforsiktige” måte. Poenget er at jeg ville være litt mer som hun som ikke hadde dagplanleggeren i hånda hele tiden og tok dopapir på toalettsetet hjemme hos seg selv. Ja, hun som spilte trommer og dro på konserter, drakk redbull til frokost og hadde sin egen lille duo i hverdagen. Da tenkte jeg: “Jeg var jo sånn en gang. Jeg vil tilbake..” (hørtes kanskje litt rart ut nå, men det var slik jeg tenkte)

Den filmen illustrerte at søstre kunne være utrolig forskjellige og ha helt ulik smak når det gjelder klær, livssyn og … alt. Hun ene var faktisk som meg. Mens hun andre var som jeg pleide å være. Jepp, jeg har faktisk klart meg godt uten planleggeren min før, men jeg ble avhengig av den, og på å fokusere så mye på å bli fort voksen, at jeg helt glemte hvordan det var å være tenåring. Så, folkens, i en alder av 16, 9 år gammel, innser jeg det før det er for sent: Jeg må få livet mitt tilbake.